Alle valgene vi tar når vi bygger systemer påvirker på ett eller annet vis brukskvaliteten på det vi leverer til brukerne våre. Jeg har skrevet litt om dette, med fokus på adressering av innhold og systemets bruk av id-er: https://parenteser.mattilsynet.io/datamodellering-ux/
@christian interessant post! Har du noen tanker om hvordan man kan gjøre dette med innhold som er hierarkisk strukturert, med informasjonskonsepter gjentatt på forskjellige steder og med semantiske nyanser i samme commit, og som er flerspråklig?
@siljelb jeg tenker at alt innhold bør ha sin egen unike id. Dersom denne er global innenfor systemets rammer kan du adressere innhold direkte uten å vite om et omkringliggende hierarki. Et hierarki er uansett bare én mulig måte å se innholdet på og kontekstuelt. Hvis du tenker på url-er som uttrykker hierarkier, så kan disse idene også brukes der, men ofte er kortere bedre (altså uten hele hierarkiet).
@christian (vi kan selvsagt også gjøre spørringer der vi hopper over hele eller deler av pathen frem til [konsept], men i de fleste reelle situasjoner er konteksten som ligger i pathen eller andre metadata i committen helt avgjørende for å kunne tolke resultatet av spørringen)
@siljelb mitt poeng var at alt som har en id i systemet like gjerne kan ha en menneskelesbar id. Så lenge du har nok av dem kan de brukes overalt. Idene er nyttige for direkte oppslag, men det betyr ikke at du ikke også ønsker andre typer spørringer 😊 "ja takk, begge deler".
@christian i de fleste tilfeller adresserer vi informasjon unikt ved hjelp av en path som litt forenklet går omtrent slik som dette: [pasient]/[commit]/[konsept]/konseptintern/path/til/[dataelement]
Med et utall pasienter og commits (naturlig nok), men også et utall forskjellige informasjonskonsepter som i et utall forskjellige konstellasjoner kan inngå i en commit, så har jeg vanskelig for å se at det kan bli overkommelig å ha en unik og menneskelesbar id for hvert element?